Historien om 'tangyuan' går langt tilbake; dens tidlige former dukket opp så tidlig som før Qin-perioden, og den var kjent under forskjellige navn i antikken, for eksempel 'mianjian' (melkokonger) og 'yuanbuluojiao' (runde dumplings uten hjørner). Ved Song-dynastiet hadde teknikkene for å lage disse dumplings modnet, og de ble en populær festmat blant allmennheten; på den tiden ble de kalt 'yuanzi' eller 'fuyuanzi'-navn avledet fra det faktum at de fløt på vannoverflaten etter å ha blitt kokt.
Fra Ming-dynastiet og utover ble denne typen sesongbasert mat hovedsakelig referert til som 'tangyuan' eller 'yuanxiao'. Begrepet 'yuanxiao' var hovedsakelig populært i nord, mens 'tangyuan' var det vanlige begrepet i sør. Under Ming- og Qing-dynastiene ble håndverket involvert i å lage dem stadig mer raffinert, noe som førte til introduksjonen av forskjellige fyllinger som sesampasta, søt rød bønnepasta og peanøtt. Qing-dynastiet så også fremveksten av 'yuanxiao' fylt med ingredienser som osmanthusblomster, sukker og valnøtter. I moderne tid har kontinuerlig innovasjon funnet sted når det gjelder smaker, former og forbruksmetoder; markedet tilbyr nå kreative fyllinger - som sjokolade og frukt - samt hurtigfryste produkter. Utover den tradisjonelle kokemetoden, har andre tilberedningsstiler også blitt utviklet, inkludert frityrsteking og sukkerbelegg ('basi').
